besittelse
Betydning og eksempler
substantiv
Det å eie noe eller det man eier.
- Verdipapirene var i hennes besittelse.
substantiv
Et landområde som tilhører eller styres av en stat utenfor dens eget hovedområde, ofte en koloni.
- Landets oversjøiske besittelser lå langt fra hovedstaden.
Bøyning av besittelse
- entall, ubestemt
- besittelse
- entall, bestemt
- besittelsen
- flertall, ubestemt
- besittelser
- flertall, bestemt
- besittelsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «besittelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.