Ordliste > b > besittelse
besittelser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde mange besittelser i utlandet.
Hun hadde flere besittelser i byen.
Substantiv
Grunnform: besittelse
- besittelse (ubestemt entall)
- besittelsen (bestemt entall)
- besittelser (ubestemt flertall)
- besittelsene (bestemt flertall)
- Besittelse er å ha noe i sin besittelse, å eie eller å ha kontroll over noe.
Besittelse av eiendom er en stor investering.
Besittelsen var meget verdifull.
De hadde mange besittelser i utlandet.
Hun hadde en besittelse i byen.
Hun hadde en besittelsen i byen.
Hun hadde flere besittelsene i byen.
Hun hadde flere besittelser i byen.
