Ordliste > b > besjele
besjele
Verb i grunnform.
Å besjele noe betyr å gi det liv eller sjel.
Hun prøvde å besjele rommet med sin kunst.
Verb
Grunnform: besjele
- besjelede (presens)
- besjeler (presens)
- besjelet (preteritum)
- har besjelet (perfektum)
- besjele (infinitiv)
- Besjelede refererer til noe som er fylt med åndelig energi eller har fått liv gjennom en kraftig eller inspirerende innflytelse. Det kan være en person, et sted eller en ting som har blitt påvirket av en åndelig kraft eller en inspirerende hendelse.
Å besjele noe betyr å gi det liv eller sjel.
Hun besjeler rommet med sin tilstedeværelse.
Han besjelet huset med sine minner.
De har besjelet byen med sin kunst.
Hun prøvde å besjele rommet med sin kunst.
Han hadde besjelet huset med sin ånd.
De har besjelet byen med sin musikk.
De besjelede menneskene med sin inspirerende tale.
