Besværge betyr å plage eller å forstyrre noen, ofte ved å snakke til dem eller å gjøre noe som distraherer dem.

Verb i fortid.
Vi besværgte oss i går.
Verb
Grunnform: besværge
Jeg prøver å besværge ham.
Hun besværger seg hver dag.
Vi besværgte oss i går.
De har besværgt seg flere ganger.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «besværgte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.










Lær om fem unike idiomatiske uttrykk i norsk som beriker språket.






Lær hvordan du kan forstå og navigere i Norges rike dialektale landskap.

