ordlista.no

bind

Denne ordformen har flere mulige opphav: bind og binde. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bind

  1. substantiv

    Tøystykke som brukes til å binde eller støtte en kroppsdel, eller til å dekke øynene.

    • Hun hadde armen i armbind etter skaden.
  2. substantiv

    Absorberende materiale brukt til forbinding eller til å suge opp væske.

    • Hun la et sanitetsbind i vesken før hun dro hjemmefra.
  3. substantiv

    Permen og ryggen som utgjør innbindingen på en bok.

    • Boka hadde et slitt skinnbind med preget mønster.
  4. substantiv

    Omslag som beskytter en bok.

    • Bokhandleren satte et varebind rundt boka før den ble lagt ut for salg.
  5. substantiv

    En enkelt del av et bokverk som er utgitt i flere deler.

    • Det siste tilleggsbindet inneholdt registeret til bokverket.
  6. substantiv

    En enkelt bok som finnes i en samling eller et bibliotek.

    • Bibliotekaren satte bindet tilbake på hylla etter utlån.

Bøyning av bind

entall, ubestemt
bind
entall, bestemt
bindet
flertall, ubestemt
bind
flertall, bestemt
binda / bindene

bind er en bøyningsform av binde.

Betydninger av binde

  1. verb · imperativ

    Feste noe med tau, bånd eller lignende, slik at det holdes på plass.

    • Hun bandt sykkelen fast til gjerdet.
  2. verb · imperativ

    Lage eller gjøre noe i stand ved å flette, knytte eller feste sammen på annen måte.

    • Hun bandt en krans av markblomster.
  3. verb · imperativ

    Holde noe på plass eller få det til å feste seg.

    • Limet binder flisene godt til veggen.
  4. verb · imperativ

    I kjemi: være knyttet til et annet stoff.

    • I prøven var jernet bundet til andre stoffer.
  5. verb · imperativ

    Være eller bli fast knyttet til eller avhengig av noe eller noen.

    • Etter ulykken ble han bundet til rullestolen.
  6. verb · imperativ

    Forplikte noen eller selv være forpliktet til å følge en regel, avtale eller plikt.

    • Hun var bundet av taushetsplikten og kunne ikke fortelle hva hun hadde hørt.
  7. verb · imperativ

    Knytte steder eller personer til hverandre, slik at det oppstår en forbindelse mellom dem.

    • Den nye veien binder de to bygdene sammen.

Bøyning av binde

verb · infinitiv
binde
verb · presens
binder
verb · infinitiv, passiv
bindes
verb · presens, passiv
bindes
verb · preteritum
bandt
verb · perfektum partisipp
bundet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bundet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bundet / bunden
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bundne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bundne
verb · adjektiv, presens partisipp
bindende
verb · imperativ
bind

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bind». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.