bind
Denne ordformen har flere mulige opphav: bind og binde. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bind
substantiv
Tøystykke som brukes til å binde eller støtte en kroppsdel, eller til å dekke øynene.
- Hun hadde armen i armbind etter skaden.
substantiv
Absorberende materiale brukt til forbinding eller til å suge opp væske.
- Hun la et sanitetsbind i vesken før hun dro hjemmefra.
substantiv
Permen og ryggen som utgjør innbindingen på en bok.
- Boka hadde et slitt skinnbind med preget mønster.
substantiv
Omslag som beskytter en bok.
- Bokhandleren satte et varebind rundt boka før den ble lagt ut for salg.
substantiv
En enkelt del av et bokverk som er utgitt i flere deler.
- Det siste tilleggsbindet inneholdt registeret til bokverket.
substantiv
En enkelt bok som finnes i en samling eller et bibliotek.
- Bibliotekaren satte bindet tilbake på hylla etter utlån.
Bøyning av bind
bind er en bøyningsform av binde.
Betydninger av binde
verb · imperativ
Feste noe med tau, bånd eller lignende, slik at det holdes på plass.
- Hun bandt sykkelen fast til gjerdet.
verb · imperativ
Lage eller gjøre noe i stand ved å flette, knytte eller feste sammen på annen måte.
- Hun bandt en krans av markblomster.
verb · imperativ
Holde noe på plass eller få det til å feste seg.
- Limet binder flisene godt til veggen.
verb · imperativ
I kjemi: være knyttet til et annet stoff.
- I prøven var jernet bundet til andre stoffer.
verb · imperativ
Være eller bli fast knyttet til eller avhengig av noe eller noen.
- Etter ulykken ble han bundet til rullestolen.
verb · imperativ
Forplikte noen eller selv være forpliktet til å følge en regel, avtale eller plikt.
- Hun var bundet av taushetsplikten og kunne ikke fortelle hva hun hadde hørt.
verb · imperativ
Knytte steder eller personer til hverandre, slik at det oppstår en forbindelse mellom dem.
- Den nye veien binder de to bygdene sammen.
Bøyning av binde
- verb · infinitiv
- binde
- verb · presens
- binder
- verb · infinitiv, passiv
- bindes
- verb · presens, passiv
- bindes
- verb · preteritum
- bandt
- verb · perfektum partisipp
- bundet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bundet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bundet / bunden
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bundne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bundne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bindende
- verb · imperativ
- bind
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bind». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.