binde

Betydning og eksempler

1. verb

   Feste noe med tau, bånd eller lignende, slik at det holdes på plass.

   • Hun bandt sykkelen fast til gjerdet.

2. verb

   Lage eller gjøre noe i stand ved å flette, knytte eller feste sammen på annen måte.

   • Hun bandt en krans av markblomster.

3. verb

   Holde noe på plass eller få det til å feste seg.

   • Limet binder flisene godt til veggen.

4. verb

   I kjemi: være knyttet til et annet stoff.

   • I prøven var jernet bundet til andre stoffer.

5. verb

   Være eller bli fast knyttet til eller avhengig av noe eller noen.

   • Etter ulykken ble han bundet til rullestolen.

6. verb

   Forplikte noen eller selv være forpliktet til å følge en regel, avtale eller plikt.

   • Hun var bundet av taushetsplikten og kunne ikke fortelle hva hun hadde hørt.

7. verb

   Knytte steder eller personer til hverandre, slik at det oppstår en forbindelse mellom dem.

   • Den nye veien binder de to bygdene sammen.

Bøyning av binde

verb · infinitiv

binde

verb · presens

binder

verb · infinitiv, passiv

bindes

verb · presens, passiv

bindes

verb · preteritum

bandt

verb · perfektum partisipp

bundet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bundet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bundet / bunden

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bundne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bundne

verb · adjektiv, presens partisipp

bindende

verb · imperativ

bind

Oppdatert 2026-10-10.