Ordliste > b > birkebeiner
birkebeiner
Substantiv i ubestemt form, entall.
En birkebeiner var en person som tilhørte denne gruppen.
En birkebeiner var en person som tilhørte Birkebeinerne.
En birkebeiner var en norsk kriger som kjempet mot baglerne i borgerkrigen i Norge.
En birkebeiner var en krigere fra Birkerbæringer.
Substantiv
Grunnform: birkebeiner
- birkebeiner (ubestemt entall)
- birkebeineren (bestemt entall)
- birkebeinere (ubestemt flertall)
- birkebeinerne (bestemt flertall)
- birkebeinernes (bestemt flertall)
- Birkebeiner refererer til medlemmene av en historisk norsk gruppe som var kjent for å være krigere fra Birkerbæringer, kjennetegnet ved sin utholdenhet og evne til å bære tungt. Ordet brukes ofte i kulturelle sammenhenger, spesielt i trening og sport.
Birkebeinerne var en gruppe mennesker som spilte en betydelig rolle i de norske borgerkrigene på 1200-tallet.
Birkebeineren er en historisk betegnelse for en norsk gruppe mennesker.
Birkebeinere var kjent for sin dyktighet i langrenn.
En birkebeiner var en person som tilhørte denne gruppen.
Birkebeinerne var en gruppe fra middelalderen.
Birkebeineren bar prinsen gjennom fjellet.
Birkebeinere var kjent for å ha båret prinsen.
En birkebeiner var en person som tilhørte Birkebeinerne.
Birkebeinernes seier i slaget ved Largs i 1263 var en viktig hendelse i norsk historie.
Birkebeineren var en medlem av birkebeinerne, en gruppe norske krigere på 1200-tallet.
Birkebeinere var en gruppe norske krigere som kjempet mot baglerne i borgerkrigen i Norge.
En birkebeiner var en norsk kriger som kjempet mot baglerne i borgerkrigen i Norge.
Birkebeinerne var kjente for sin utholdenhet.
Birkebeineren var en kjent krigere fra Birkerbæringer.
Birkebeinere var kjente for sin evne til å bære tungt.
En birkebeiner var en krigere fra Birkerbæringer.
