Ordliste > k > kriger
kriger
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kriger ble sendt for å utføre oppdraget.
En kriger ble såret i kamp.
En kriger er en person som deltar i krig eller kamp.
Han er en kriger.
Han var en modig kriger.
Substantiv
Grunnform: kriger
- kriger (ubestemt entall)
- krigeren (bestemt entall)
- krijgere (ubestemt flertall)
- krigere (ubestemt flertall)
- krigerne (bestemt flertall)
- ukrigersk (positiv)
- mer ukrigersk (komparativ)
- mest ukrigersk (superlativ)
- En kriger er en person som kjemper i en krig eller konflikt, ofte med våpen eller som medlem av en hær. Krigere har vært en del av menneskehetens historie siden antikken, og har spilt en viktig rolle i mange konflikter og kriger gjennom tidene.
Krigerne kjempet mot fienden.
Krigeren ble drept i kamp.
Krigere fra hele landet samlet seg.
En kriger ble sendt for å utføre oppdraget.
Han hadde en ukrigersk holdning.
Han var mer ukrigersk enn broren sin.
Han var den mest ukrigerske personen jeg har møtt.
Mange krigere deltok i slaget.
En kriger ble såret i kamp.
En kriger er en person som deltar i krig eller kamp.
Krigeren var godt trent i militære kampteknikker.
Krigere fra forskjellige land deltok i slaget.
Krigerne var godt organisert og vant slaget.
Han er en kriger.
Krigeren vant slaget.
De er krigere.
Han var en modig kriger.
Krijgere fra hele landet samlet seg.
Krigerne var trøtte etter slaget.
