ordlista.no

kriger

Denne ordformen har flere mulige opphav: kriger og krig og krige. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kriger

  1. substantiv

    Person som deltar eller har deltatt i krig eller en annen voldelig konflikt.

    • Krigerne rykket fram mot motstanderne i den væpnede konflikten.
  2. substantiv

    Person som kjemper hardt for en sak.

    • Hun har lenge vært en kriger for bedre vilkår for leietakere.

Bøyning av kriger

entall, ubestemt
kriger
entall, bestemt
krigeren
flertall, ubestemt
krigere
flertall, bestemt
krigerne

kriger er en bøyningsform av krig.

Betydninger av krig

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Væpnet konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper.

    • De to statene erklærte krig mot hverandre.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Voldsom konflikt eller strid mellom parter uten bruk av våpenmakt.

    • Naboene lå i full krig om hvem som skulle bruke den felles parkeringsplassen.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Sterk konkurranse.

    • Butikkene førte priskrig for å lokke til seg kunder.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Voldsom innsats mot noe uønsket, som et felttog eller en kampanje.

    • Foreningen førte krig mot forsøpling i nærmiljøet.

Bøyning av krig

entall, ubestemt
krig
entall, bestemt
krigen
flertall, ubestemt
kriger
flertall, bestemt
krigene

kriger er en bøyningsform av krige.

Betydninger av krige

  1. verb · presens

    føre væpnet konflikt mellom stater eller folkegrupper.

    • De to landene kriger mot hverandre etter at forhandlingene brøt sammen.
  2. verb · presens

    være i strid eller krangle med noen.

    • Hun kriger stadig med naboene om hvem som skal holde fellesgangen ren.
  3. verb · presens

    konkurrere eller kappes med andre om å oppnå noe.

    • Flere elever kriger om førsteplassen i konkurransen.

Bøyning av krige

verb · infinitiv
krige
verb · presens
kriger
verb · infinitiv, passiv
kriges
verb · presens, passiv
kriges
verb · preteritum
kriga / kriget
verb · perfektum partisipp
kriga / kriget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kriga / kriget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kriga / kriget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kriga / krigete / krigede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kriga / krigete / krigede
verb · adjektiv, presens partisipp
krigende
verb · imperativ
krig

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kriger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.