bitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: bitt og bite. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bitt

1. substantiv

   Det at fisk tar agn eller biter på kroken.

   • Det var godt bitt da vi fisket fra brygga.

2. substantiv

   Et sår som oppstår etter at noe har bitt; betydningen brukes som etterledd i sammensetninger som «hundebitt» og «ormebitt».

   • Hun renset hundebittet på hånden.

3. substantiv

   Stillingen over- og undertennene har i forhold til hverandre når munnen er lukket; betydningen brukes som etterledd i «overbitt» og «underbitt».

   • Tannlegen undersøkte overbittet hennes.

Bøyning av bitt

entall, ubestemt

bitt

entall, bestemt

bittet

flertall, ubestemt

bitt

flertall, bestemt

bitta / bittene

bitt er en bøyningsform av bite.

Betydninger av bite

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   sette tennene i noe eller noen

   • Hunden bet meg da jeg prøvde å ta fra den leken.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   lage noe eller oppnå et resultat ved å bite

   • Hun bet seg gjennom tauet for å komme løs.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   om fisk: ta agnet

   • Fisken biter best når agnet ligger stille i vannet.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   om et skarpt redskap: ha evne til å skjære eller hogge

   • Ljåen biter godt i det høye gresset.

5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   forårsake smerte eller trenge inn med smertefull virkning

   • Kulda bet i kinnene da hun gikk hjem.

Bøyning av bite

verb · infinitiv

bite

verb · presens

biter

verb · infinitiv, passiv

bites

verb · presens, passiv

bites

verb · preteritum

beit / bet

verb · perfektum partisipp

bitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bitte

verb · adjektiv, presens partisipp

bitende

verb · imperativ

bit

Oppdatert 2026-10-10.