beit
Denne ordformen har flere mulige opphav: beit og beite og bite. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av beit
substantiv
Bot som betales i kortspill når en spiller taper eller spiller ukorrekt.
- Spilleren måtte betale beit etter det ukorrekte trekket.
Bøyning av beit
beit er en bøyningsform av beite.
Betydninger av beite
verb · imperativ
Ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.
- Kua beiter på enga mens kalven står ved gjerdet.
verb · imperativ
La husdyr ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.
- Bonden beiter ungdyra på jordet bak låven.
verb · imperativ
Bruke et område til at husdyr eter gress eller andre planter mens de vokser.
- De beiter enga hver sommer.
Bøyning av beite
- verb · infinitiv
- beite
- verb · presens
- beiter
- verb · infinitiv, passiv
- beites
- verb · presens, passiv
- beites
- verb · preteritum
- beita / beitet
- verb · perfektum partisipp
- beita / beitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beita / beitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beita / beitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beita / beitete / beitede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beita / beitete / beitede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beitende
- verb · imperativ
- beit
beit er en bøyningsform av bite.
Betydninger av bite
verb · preteritum
sette tennene i noe eller noen
- Hunden bet meg da jeg prøvde å ta fra den leken.
verb · preteritum
lage noe eller oppnå et resultat ved å bite
- Hun bet seg gjennom tauet for å komme løs.
verb · preteritum
om fisk: ta agnet
- Fisken biter best når agnet ligger stille i vannet.
verb · preteritum
om et skarpt redskap: ha evne til å skjære eller hogge
- Ljåen biter godt i det høye gresset.
verb · preteritum
forårsake smerte eller trenge inn med smertefull virkning
- Kulda bet i kinnene da hun gikk hjem.
Bøyning av bite
- verb · infinitiv
- bite
- verb · presens
- biter
- verb · infinitiv, passiv
- bites
- verb · presens, passiv
- bites
- verb · preteritum
- beit / bet
- verb · perfektum partisipp
- bitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bitte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bitte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bitende
- verb · imperativ
- bit
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beit». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.