bløff
Denne ordformen har flere mulige opphav: bløff og bløffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bløff
substantiv
En usann framstilling som er ment å villede andre.
- Hun skjønte at historien hans bare var bløff.
Bøyning av bløff
bløff er en bøyningsform av bløffe.
Betydninger av bløffe
verb · imperativ
Bevisst villede noen ved å få noe til å framstå annerledes enn det egentlig er.
- Han bløffet om erfaringen sin for å få jobben.
Bøyning av bløffe
- verb · infinitiv
- bløffe
- verb · presens
- bløffer
- verb · infinitiv, passiv
- bløffes
- verb · presens, passiv
- bløffes
- verb · preteritum
- bløffa / bløffet
- verb · perfektum partisipp
- bløffa / bløffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bløffa / bløffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bløffa / bløffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bløffa / bløffete / bløffede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bløffa / bløffete / bløffede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bløffende
- verb · imperativ
- bløff
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bløff». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.