Ordliste > b > bløffe
bløffer
Verb i nåtid.
Jeg bløffer henne nå.
Hun bløffer ham nå.
Hun bløffer alltid om hvor mye hun har spist.
Verb
Grunnform: bløffe
- bløffer (presens)
- bløffet (preteritum)
- bløffa (preteritum)
- har bløffet (perfektum)
- har bløffa (perfektum)
- bløffe (infinitiv)
- Bløffe betyr å bedra eller lure noen, ofte med en taktikk som involverer overdrivelse eller usannhet. Dette kan gjøres for å få en fordel eller å unngå en ulempe.
Jeg prøver å bløffe henne.
Jeg bløffa henne i går.
Jeg har bløffa henne flere ganger.
Jeg bløffer henne nå.
Å bløffe noen er ikke riktig.
Jeg bløffet henne i går.
Han har bløffet henne flere ganger.
Hun bløffer ham nå.
Han prøvde å bløffe seg til en bedre karakter.
Hun bløffer alltid om hvor mye hun har spist.
Han bløffet om at han hadde vært på konserter.
De har bløffet oss hele tiden.
