bløte

Denne ordformen har flere mulige opphav: bløte og bløt. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bløte

1. verb

   Gjøre noe vått ved å legge det i vann eller en annen væske.

   • Hun bløtte vaskekluten i såpevannet før hun tørket bordet.

2. verb

   Mykne noe ved å legge det i vann eller en annen væske.

   • Hun bløtte rosinene i varmt vann før hun bakte dem inn i deigen.

Bøyning av bløte

verb · infinitiv

bløte

verb · presens

bløter

verb · infinitiv, passiv

bløtes

verb · presens, passiv

bløtes

verb · preteritum

bløtte

verb · perfektum partisipp

bløtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bløtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bløtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bløtte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bløtte

verb · adjektiv, presens partisipp

bløtende

verb · imperativ

bløt

bløte er en bøyningsform av bløt.

Betydninger av bløt

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Fuktig eller våt.

   • Etter regnskuren var jakka bløt til skinnet.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som lett gir etter for trykk; myk.

   • Metallet var så bløtt at det kunne formes med hendene.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Flau, tåpelig eller sløv.

   • Han fortalte en bløt vits som ingen syntes var morsom.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en person: lett å røre eller skremme, eller nærtakende.

   • Hun ble helt bløt da hun tenkte på hvor mye vennene betydde for henne.

Bøyning av bløt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bløt

positiv, flertall

bløte

positiv, bestemt, entall

bløte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

bløtt

Ordform

bløtere

ubestemt

bløtest

bestemt

bløteste

Oppdatert 2026-10-10.