ordlista.no

bløtt

Denne ordformen har flere mulige opphav: bløt og bløte og bløyte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

bløtt er en bøyningsform av bløt.

Betydninger av bløt

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Fuktig eller våt.

    • Etter regnskuren var jakka bløt til skinnet.
  2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Som lett gir etter for trykk; myk.

    • Metallet var så bløtt at det kunne formes med hendene.
  3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Flau, tåpelig eller sløv.

    • Han fortalte en bløt vits som ingen syntes var morsom.
  4. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Om en person: lett å røre eller skremme, eller nærtakende.

    • Hun ble helt bløt da hun tenkte på hvor mye vennene betydde for henne.

Bøyning av bløt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bløt
positiv, flertall
bløte
positiv, bestemt, entall
bløte
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
bløtt
Ordform
bløtere
ubestemt
bløtest
bestemt
bløteste

bløtt er en bøyningsform av bløte.

Betydninger av bløte

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gjøre noe vått ved å legge det i vann eller en annen væske.

    • Hun bløtte vaskekluten i såpevannet før hun tørket bordet.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Mykne noe ved å legge det i vann eller en annen væske.

    • Hun bløtte rosinene i varmt vann før hun bakte dem inn i deigen.

Bøyning av bløte

verb · infinitiv
bløte
verb · presens
bløter
verb · infinitiv, passiv
bløtes
verb · presens, passiv
bløtes
verb · preteritum
bløtte
verb · perfektum partisipp
bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bløtte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bløtte
verb · adjektiv, presens partisipp
bløtende
verb · imperativ
bløt

bløtt er en bøyningsform av bløyte.

Betydninger av bløyte

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gjøre noe vått ved å legge det i vann eller en annen væske.

    • Hun bløtte vaskekluten i såpevannet.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Mykne noe ved å legge det i vann eller en annen væske.

    • Hun bløytte rosinene i varmt vann før hun bakte.

Bøyning av bløyte

verb · infinitiv
bløyte
verb · presens
bløyter
verb · infinitiv, passiv
bløytes
verb · presens, passiv
bløytes
verb · preteritum
bløytte / bløtte
verb · perfektum partisipp
bløytt / bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bløytt / bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bløytt / bløtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bløytte / bløtte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bløytte / bløtte
verb · adjektiv, presens partisipp
bløytende
verb · imperativ
bløyt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bløtt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.