bløyte
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noe vått ved å legge det i vann eller en annen væske.
- Hun bløtte vaskekluten i såpevannet.
verb
Mykne noe ved å legge det i vann eller en annen væske.
- Hun bløytte rosinene i varmt vann før hun bakte.
substantiv
Kraftig regn eller væte, særlig brukt som etterledd i sammensetninger.
- Etter rotbløyta var klærne klissvåte.
substantiv
En gjennomvåt grunn eller et gjennomvått område.
- Etter regnet var bløyta så våt at støvlene sank ned i den.
Bøyning av bløyte
- verb · infinitiv
- bløyte
- verb · presens
- bløyter
- verb · infinitiv, passiv
- bløytes
- verb · presens, passiv
- bløytes
- verb · preteritum
- bløytte / bløtte
- verb · perfektum partisipp
- bløytt / bløtt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bløytt / bløtt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bløytt / bløtt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bløytte / bløtte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bløytte / bløtte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bløytende
- verb · imperativ
- bløyt
- entall, ubestemt
- bløyte
- entall, bestemt
- bløyten / bløyta
- flertall, ubestemt
- bløyter
- flertall, bestemt
- bløytene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bløyte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.