ordlista.no

bleike

Denne ordformen har flere mulige opphav: bleike og bleik. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bleike

  1. verb

    Gjøre noe hvitere eller lysere.

    • Hun bleika håret for å få en lysere farge.
  2. substantiv

    En småvokst laks som lever i ferskvann.

    • Fiskeren fikk en bleike i ferskvannet.
  3. substantiv

    En ørret som vandrer ut i sjøen når den er 2–5 år gammel, og senere vender tilbake til en elv for å gyte.

    • I elva så de en bleike på vei tilbake for å gyte.
  4. substantiv

    En fisk i torskefamilien med grå sider og hvit buk.

    • Bleika hadde grå sider og hvit buk.

Bøyning av bleike

verb · infinitiv
bleike
verb · presens
bleiker
verb · infinitiv, passiv
bleikes
verb · presens, passiv
bleikes
verb · preteritum
bleika / bleiket / bleikte
verb · perfektum partisipp
bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bleika / bleikete / bleikede / bleikte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bleika / bleikete / bleikede / bleikte
verb · adjektiv, presens partisipp
bleikende
verb · imperativ
bleik
entall, ubestemt
bleike
entall, bestemt
bleiken / bleika
flertall, ubestemt
bleiker
flertall, bestemt
bleikene

bleike er en bøyningsform av bleik.

Betydninger av bleik

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Med svak eller lys farge.

    • Hun valgte en bleik rosa farge til soverommet.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Om ansiktsfarge: hvit og blodløs.

    • Etter det skremmende fallet var hun bleik, men fattet.
  3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Feig eller redd.

    • Han var for bleik til å stå opp for vennen sin.
  4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Svak, slapp eller dårlig, særlig om en prestasjon eller innsats.

    • Laget leverte en bleik innsats på trening.
  5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Vag eller utydelig, særlig om et minne.

    • Hun hadde bare et bleikt minne om den gamle melodien.

Bøyning av bleik

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bleik
positiv, flertall
bleike
positiv, bestemt, entall
bleike
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
bleikt
Ordform
bleikere
ubestemt
bleikest
bestemt
bleikeste

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bleike». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.