bleike
Denne ordformen har flere mulige opphav: bleike og bleik. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bleike
verb
Gjøre noe hvitere eller lysere.
- Hun bleika håret for å få en lysere farge.
substantiv
En småvokst laks som lever i ferskvann.
- Fiskeren fikk en bleike i ferskvannet.
substantiv
En ørret som vandrer ut i sjøen når den er 2–5 år gammel, og senere vender tilbake til en elv for å gyte.
- I elva så de en bleike på vei tilbake for å gyte.
substantiv
En fisk i torskefamilien med grå sider og hvit buk.
- Bleika hadde grå sider og hvit buk.
Bøyning av bleike
- verb · infinitiv
- bleike
- verb · presens
- bleiker
- verb · infinitiv, passiv
- bleikes
- verb · presens, passiv
- bleikes
- verb · preteritum
- bleika / bleiket / bleikte
- verb · perfektum partisipp
- bleika / bleiket / bleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bleika / bleiket / bleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bleika / bleiket / bleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bleika / bleikete / bleikede / bleikte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bleika / bleikete / bleikede / bleikte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bleikende
- verb · imperativ
- bleik
- entall, ubestemt
- bleike
- entall, bestemt
- bleiken / bleika
- flertall, ubestemt
- bleiker
- flertall, bestemt
- bleikene
bleike er en bøyningsform av bleik.
Betydninger av bleik
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Med svak eller lys farge.
- Hun valgte en bleik rosa farge til soverommet.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Om ansiktsfarge: hvit og blodløs.
- Etter det skremmende fallet var hun bleik, men fattet.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Feig eller redd.
- Han var for bleik til å stå opp for vennen sin.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Svak, slapp eller dårlig, særlig om en prestasjon eller innsats.
- Laget leverte en bleik innsats på trening.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Vag eller utydelig, særlig om et minne.
- Hun hadde bare et bleikt minne om den gamle melodien.
Bøyning av bleik
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bleik
- positiv, flertall
- bleike
- positiv, bestemt, entall
- bleike
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- bleikt
- Ordform
- bleikere
- ubestemt
- bleikest
- bestemt
- bleikeste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bleike». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.