bleikt

Denne ordformen har flere mulige opphav: bleik og bleike. Betydningen avhenger av sammenhengen.

bleikt er en bøyningsform av bleik.

Betydninger av bleik

adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Med svak eller lys farge.
- Hun valgte en bleik rosa farge til soverommet.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Om ansiktsfarge: hvit og blodløs.
- Etter det skremmende fallet var hun bleik, men fattet.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Feig eller redd.
- Han var for bleik til å stå opp for vennen sin.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Svak, slapp eller dårlig, særlig om en prestasjon eller innsats.
- Laget leverte en bleik innsats på trening.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Vag eller utydelig, særlig om et minne.
- Hun hadde bare et bleikt minne om den gamle melodien.

bleikt er en bøyningsform av bleike.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gjøre noe hvitere eller lysere.
- Hun bleika håret for å få en lysere farge.

verb · infinitiv: bleike
verb · presens: bleiker
verb · infinitiv, passiv: bleikes
verb · presens, passiv: bleikes
verb · preteritum: bleika / bleiket / bleikte
verb · perfektum partisipp: bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: bleika / bleiket / bleikt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: bleika / bleikete / bleikede / bleikte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: bleika / bleikete / bleikede / bleikte
verb · adjektiv, presens partisipp: bleikende
verb · imperativ: bleik

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bleikt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.