blende
Betydning og eksempler
verb
Påvirke synet med sterkt lys slik at det blir vanskeligere å se.
- Sollyset blendet henne da hun så opp fra boka.
verb
Imponere eller narre noen slik at vedkommende lar seg påvirke av det ytre inntrykket.
- Han lot seg blende av den flotte fasaden og undersøkte ikke hva som skjulte seg bak den.
verb
Skjerme eller dempe en lyskilde.
- Da bilene møttes på den mørke veien, blendet sjåførene ned lysene.
verb
Farge hårspissene på pelsverk.
- Håndverkeren blendet pelsverket før det ble sydd til en krage.
substantiv
Betegnelse på mineraler, særlig sulfider med sterk, blendende glans.
- Museet viste fram flere prøver av blende.
substantiv
Sinkblende, et mineral som består av sinksulfid og en varierende mengde jern.
- Geologen undersøkte en prøve av sinkblende fra samlingen.
Bøyning av blende
- verb · infinitiv
- blende
- verb · presens
- blender
- verb · infinitiv, passiv
- blendes
- verb · presens, passiv
- blendes
- verb · preteritum
- blenda / blendet
- verb · perfektum partisipp
- blenda / blendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blenda / blendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blenda / blendet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blenda / blendete / blendede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blenda / blendete / blendede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blendende
- verb · imperativ
- blend
- entall, ubestemt
- blende
- entall, bestemt
- blenden
- flertall, ubestemt
- blender
- flertall, bestemt
- blendene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.