blender

Denne ordformen har flere mulige opphav: blender og blende. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av blender

1. substantiv

   Innretning som regulerer lysmengden som slipper inn i et kamera eller en kikkert.

   • Hun justerte blenderen på kameraet for å slippe inn mindre lys.

2. substantiv

   Kjøkkenmaskin med skarpe blader som blander og moser matvarer.

   • Hun brukte blenderen til å mose grønnsakene til en jevn suppe.

Bøyning av blender

entall, ubestemt

blender

entall, bestemt

blenderen

flertall, ubestemt

blendere

flertall, bestemt

blenderne

blender er en bøyningsform av blende.

Betydninger av blende

1. verb · presens

   Påvirke synet med sterkt lys slik at det blir vanskeligere å se.

   • Sollyset blendet henne da hun så opp fra boka.

2. verb · presens

   Imponere eller narre noen slik at vedkommende lar seg påvirke av det ytre inntrykket.

   • Han lot seg blende av den flotte fasaden og undersøkte ikke hva som skjulte seg bak den.

3. verb · presens

   Skjerme eller dempe en lyskilde.

   • Da bilene møttes på den mørke veien, blendet sjåførene ned lysene.

4. verb · presens

   Farge hårspissene på pelsverk.

   • Håndverkeren blendet pelsverket før det ble sydd til en krage.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Betegnelse på mineraler, særlig sulfider med sterk, blendende glans.

   • Museet viste fram flere prøver av blende.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Sinkblende, et mineral som består av sinksulfid og en varierende mengde jern.

   • Geologen undersøkte en prøve av sinkblende fra samlingen.

Bøyning av blende

verb · infinitiv

blende

verb · presens

blender

verb · infinitiv, passiv

blendes

verb · presens, passiv

blendes

verb · preteritum

blenda / blendet

verb · perfektum partisipp

blenda / blendet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

blenda / blendet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blenda / blendet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

blenda / blendete / blendede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

blenda / blendete / blendede

verb · adjektiv, presens partisipp

blendende

verb · imperativ

blend

entall, ubestemt

blende

entall, bestemt

blenden

flertall, ubestemt

blender

flertall, bestemt

blendene

Oppdatert 2026-10-10.