Ordliste > b > brøle
brøle
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et brøle kunne høres langt borte.
Verb
Grunnform: brøl
- brøle (ubestemt entall)
- brølet (bestemt entall)
- brøler (ubestemt flertall)
- brølerne (bestemt flertall)
- brølte (preteritum)
- har brølt (perfektum)
- Brølende er et verb som betyr å lage en høy, kraftig lyd, ofte brukt om dyr som løver eller bjørner. Det kan også brukes om mennesker som lager en høy lyd, for eksempel når de ler eller gråter.
Et brøle kunne høres langt borte.
Brølet var så høyt at det kunne høres i hele byen.
Det var mange brøler under fotballkampen.
Brølerne var så høye at de kunne høres utenfor stadion.
Jeg hører løven brøle i fjernsynet.
Løven brølte så høyt at jeg ble redd.
Løven har brølt hele dagen.
Løven brøler når den er sulten.
