brøle
Betydning og eksempler
verb
Utstøte en kraftig og dyp lyd, særlig om større dyr.
- Løven brølte høyt fra innhegningen.
verb
Rope eller skrike høyt og kraftig.
- Treneren brølte en ordre til spillerne.
verb
Gi fra seg en sterk lyd, om et naturfenomen eller en maskin.
- Motoren brølte da sjåføren startet den.
Bøyning av brøle
- verb · infinitiv
- brøle
- verb · presens
- brøler
- verb · infinitiv, passiv
- brøles
- verb · presens, passiv
- brøles
- verb · preteritum
- brølte
- verb · perfektum partisipp
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brølte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brølte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brølende
- verb · imperativ
- brøl
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brøle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.