brøl
Denne ordformen har flere mulige opphav: brøl og brøle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av brøl
substantiv
En kraftig, grov lyd som oppstår når noen eller et dyr brøler, eller det å lage en slik lyd.
- Løven slapp ut et høyt brøl da den ble skremt.
Bøyning av brøl
brøl er en bøyningsform av brøle.
Betydninger av brøle
verb · imperativ
Utstøte en kraftig og dyp lyd, særlig om større dyr.
- Løven brølte høyt fra innhegningen.
verb · imperativ
Rope eller skrike høyt og kraftig.
- Treneren brølte en ordre til spillerne.
verb · imperativ
Gi fra seg en sterk lyd, om et naturfenomen eller en maskin.
- Motoren brølte da sjåføren startet den.
Bøyning av brøle
- verb · infinitiv
- brøle
- verb · presens
- brøler
- verb · infinitiv, passiv
- brøles
- verb · presens, passiv
- brøles
- verb · preteritum
- brølte
- verb · perfektum partisipp
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brølt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brølte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brølte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brølende
- verb · imperativ
- brøl
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brøl». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.