Ordliste > b > brøl
brølene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Brølene fra bjørnene var en advarsel.
Brølene deres var høye.
Brølene til ulvene kunne høres på lang avstand.
Verb
Grunnform: brøl
- brøl (ubestemt entall)
- brølet (bestemt entall)
- brølene (bestemt flertall)
- brøler (presens)
- brølte (preteritum)
- har brølt (perfektum)
- brøle (infinitiv)
- Brøla er en stor, kraftig lyd som typisk kommer fra et dyr, som en okse eller hest, når det uttrykker seg, vanligvis i forbindelse med ubehag eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Et brøl kunne høres langt borte.
Brølet fra løven var høyt og tydelig.
Flere brøl kunne høres i skogen.
Brølene fra bjørnene var en advarsel.
Hun lot ut et brøl.
Brølet hennes var høyt.
De lot ut flere brøl.
Brølene deres var høye.
Brølene til ulvene kunne høres på lang avstand.
Brølet til løven var høyt og skremmende.
Det var mange brøl i skogen i natt.
Et brøl kunne høres i det fjerne.
Hun begynte å brøle.
Oksen brølte høyt.
Hesten har brølt hele dagen.
Dyret brøler når det er sultent.
