bravoure
En handling som krever mot og dristighet, ofte i form av et stunt eller en annen form for dristig atferd.
Substantiv i bestemt form, entall.
Bravoure var nødvendig for å gjennomføre stuntet.
Substantiv
Grunnform: bravour
- En handling som krever mot og dristighet, ofte i form av et stunt eller en annen form for dristig atferd.
Hun viste stor bravoure under forestillingen.
Bravoure var nødvendig for å gjennomføre stuntet.
De to skuespillerne viste store bravurer på scenen.
Bravourer var nødvendige for å gjennomføre stuntene.
Synonymer til bravour
Antonymer til bravour
Beslektede ord til bravour
På andre språk
- bravado English
- male boasting English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bravoure». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
