Ordliste > b > brenning
brenningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Brenninga av avfall er en viktig prosess.
Brenningen var sterk i dag.
Brenningen var sterk i fjor.
Substantiv
Grunnform: brenning
- brenning (ubestemt entall)
- brenningen (bestemt entall)
- brenninga (bestemt entall)
- brenninger (ubestemt flertall)
- brenningene (bestemt flertall)
- Brenning er en naturlig prosess som skjer når noe brenner, som for eksempel en skogbrann eller en flamme.
Brenninga av avfall er en viktig prosess.
Brenningen var sterk i dag.
Brenningen var sterk i fjor.
Brenningene av avfall foregår på søndager.
Brenningene var sterke i dag.
Brenningene var sterke i fjor.
Det finnes mange brenninger i løpet av året.
Det var en brenning i fjellet.
Det var en brenning i fjor.
Det var flere brenninger i fjellet.
Det var flere brenninger i fjor.
En brenning kan være farlig hvis den ikke gjøres riktig.
