Ordliste > b > brenning
brenningene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Brenningene av avfall foregår på søndager.
Brenningene var sterke i fjor.
Brenningene var sterke i dag.
Substantiv
Grunnform: brenning
- brenning (ubestemt entall)
- brenningen (bestemt entall)
- brenninga (bestemt entall)
- brenninger (ubestemt flertall)
- brenningene (bestemt flertall)
- Brenning er en naturlig prosess som skjer når noe brenner, som for eksempel en skogbrann eller en flamme.
Brenningene av avfall foregår på søndager.
Brenninga av avfall er en viktig prosess.
Det finnes mange brenninger i løpet av året.
En brenning kan være farlig hvis den ikke gjøres riktig.
Brenningene var sterke i fjor.
Brenningen var sterk i fjor.
Det var flere brenninger i fjor.
Det var en brenning i fjor.
Brenningene var sterke i dag.
Brenningen var sterk i dag.
Det var flere brenninger i fjellet.
Det var en brenning i fjellet.
