briljere
Betydning og eksempler
verb
Å gjøre seg bemerket med imponerende opptreden eller svært gode ferdigheter, eller å lykkes strålende med noe.
- Kandidaten briljerte med kunnskapene sine under intervjuet.
Bøyning av briljere
- verb · infinitiv
- briljere
- verb · presens
- briljerer
- verb · infinitiv, passiv
- briljeres
- verb · presens, passiv
- briljeres
- verb · preteritum
- briljerte
- verb · perfektum partisipp
- briljert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- briljert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- briljert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- briljerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- briljerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- briljerende
- verb · imperativ
- briljer
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «briljere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.