Ordliste > b > briljere
briljerte
Verb i fortid.
Han briljerte i finalen.
De briljerte på festen i går.
Verb
Grunnform: briljere
- briljerer (presens)
- briljerte (preteritum)
- har briljert (perfektum)
- briljere (infinitiv)
- Å opptre med brask og bram, å imponere eller utmerke seg. Verb som beskriver en handling hvor noen viser seg frem eller gjør noe imponerende.
Hun elsker å briljere på scenen.
Han briljerte i finalen.
De har briljert hele sesongen.
Bandet briljerer med sin nye låt.
Hun ønsker å briljere på scenen.
Han briljerer med sin sang.
De briljerte på festen i går.
Jeg har briljert flere ganger før.
