brumma

Denne ordformen har flere mulige opphav: brum og brumme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

brumma er en bøyningsform av brum.

Betydninger av brum

substantiv · flertall, bestemt
Løvknopper på et tre.
- Brummet på selja begynte å springe ut om våren.
substantiv · flertall, bestemt
Friske kvister fra løvtrær som brukes som fôr til dyr.
- Bonden samlet brum til geitene.
substantiv · flertall, bestemt
En lav, jevn lyd som minner om summing eller motorlyd.
- Et jevnt brum kom fra kjøleskapet.

brumma er en bøyningsform av brumme.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Lage en dyp, summende lyd.
- Motoren brummet jevnt mens bilen sto stille.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Vise misnøye, gjerne ved å mumle eller lage en lav lyd.
- Han brummet da han fikk beskjed om å vente.

verb · infinitiv: brumme
verb · presens: brummer
verb · infinitiv, passiv: brummes
verb · presens, passiv: brummes
verb · preteritum: brumma / brummet
verb · perfektum partisipp: brumma / brummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: brumma / brummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: brumma / brummet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: brumma / brummete / brummede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: brumma / brummete / brummede
verb · adjektiv, presens partisipp: brummende
verb · imperativ: brum

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brumma». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.