brummer
brummer er en bøyningsform av brumme.
Betydning og eksempler
verb · presens
Lage en dyp, summende lyd.
- Motoren brummet jevnt mens bilen sto stille.
verb · presens
Vise misnøye, gjerne ved å mumle eller lage en lav lyd.
- Han brummet da han fikk beskjed om å vente.
Bøyning av brumme
- verb · infinitiv
- brumme
- verb · presens
- brummer
- verb · infinitiv, passiv
- brummes
- verb · presens, passiv
- brummes
- verb · preteritum
- brumma / brummet
- verb · perfektum partisipp
- brumma / brummet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brumma / brummet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brumma / brummet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brumma / brummete / brummede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brumma / brummete / brummede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brummende
- verb · imperativ
- brum
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brummer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.