bunner

Denne ordformen har flere mulige opphav: bunn og bunne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

bunner er en bøyningsform av bunn.

Betydninger av bunn

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Den nederste flaten eller delen av noe; også det innerste i en persons følelser eller karakter.

   • Hun fant en knapp på bunnen av vesken.
   • På bunnen var han en godhjertet person.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Den innerste enden av noe hult eller et hulrom, eller den innerste og dypeste enden av en dal, fjord eller innsjø.

   • Stien endte i bunnen av dalen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Grunn eller underlag, særlig som sisteledd i sammensatte ord.

   • Blomsterbunnen var dekket av et lag med jord.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Grunnen under vann.

   • Dykkeren kunne så vidt skimte bunnen av innsjøen.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Det laveste nivået eller punktet; brukt overført om en svært dårlig situasjon eller utvikling.

   • Etter flere svake måneder nådde salget bunnen.

Bøyning av bunn

entall, ubestemt

bunn

entall, bestemt

bunnen

flertall, ubestemt

bunner

flertall, bestemt

bunnene

bunner er en bøyningsform av bunne.

Betydninger av bunne

1. verb · presens

   sette en bunn i noe

   • De bunnet tønna før de fylte den med epler.

2. verb · presens

   nå ned til bunnen eller ta i bunnen

   • Stanga bunnet ikke, så vi kunne ikke måle dybden.

3. verb · presens

   ligge nederst på en tabell, rankingliste eller lignende

   • Laget bunnet tabellen etter flere tap.

Bøyning av bunne

verb · infinitiv

bunne

verb · presens

bunner

verb · infinitiv, passiv

bunnes

verb · presens, passiv

bunnes

verb · preteritum

bunna / bunnet

verb · perfektum partisipp

bunna / bunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bunna / bunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bunna / bunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bunna / bunnete / bunnede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bunna / bunnete / bunnede

verb · adjektiv, presens partisipp

bunnende

verb · imperativ

bunn

Oppdatert 2026-10-10.