Ordliste > b > bunne
bunnet
Verb i fortid.
Jeg bunnet denne flasken i går.
Verb
Grunnform: bunne
- bunner (presens)
- bunnet (preteritum)
- har bunnet (perfektum)
- bunne (infinitiv)
- Å bunne refererer til handlingen av å nå bunnen av noe, ofte brukt i sammenheng med å tømme en beholder, som for eksempel å drikke fra et glass eller en flaske til det ikke er mer igjen.
Jeg skal bunne denne flasken.
Jeg bunnet denne flasken i går.
Jeg har bunnet denne flasken flere ganger.
Jeg bunner denne flasken nå.
