butt

Denne ordformen har flere mulige opphav: butt og butte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av butt

substantiv
En tønneformet beholder eller et åpent kar.
- Eplene ble lagt i en butt på kjøkkenet.
substantiv
Et lite trekar til oppbevaring av mat; ordet brukes som etterledd i sammensetninger.
- Smøret ble lagt i en smørbutt.
substantiv
En avhogd ende av en stokk, brukt som kubbe.
- Han la en butt ved siden av vedstabelen.
substantiv
Den flaten som danner enden på en avlang gjenstand.
- Butten på stokken var ru etter sagearbeidet.
adjektiv
Som mangler skarp egg eller spiss og derfor er avrundet, i motsetning til kvass eller spiss.
- Kniven var blitt så butt at den ikke skar gjennom brødet.

butt er en bøyningsform av butte.

verb · imperativ
Støte mot eller komme borti noe slik at bevegelsen bremses eller stanser.
- Knærne hennes butter mot forsetet når hun sitter i bilen.
verb · imperativ
Gå trått eller møte hindringer, i overført betydning.
- Det butter på jobben, så hun må finne en annen måte å løse oppgaven på.
verb · imperativ
Legges eller møtes med de butte endene mot hverandre.
- Bjelkene butter mot hverandre over mellomveggen.

verb · infinitiv: butte
verb · presens: butter
verb · infinitiv, passiv: buttes
verb · presens, passiv: buttes
verb · preteritum: butta / buttet
verb · perfektum partisipp: butta / buttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: butta / buttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: butta / buttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: butta / buttete / buttede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: butta / buttete / buttede
verb · adjektiv, presens partisipp: buttende
verb · imperativ: butt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «butt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.