butta

butta er en bøyningsform av butte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Støte mot eller komme borti noe slik at bevegelsen bremses eller stanser.

   • Knærne hennes butter mot forsetet når hun sitter i bilen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gå trått eller møte hindringer, i overført betydning.

   • Det butter på jobben, så hun må finne en annen måte å løse oppgaven på.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Legges eller møtes med de butte endene mot hverandre.

   • Bjelkene butter mot hverandre over mellomveggen.

Bøyning av butte

verb · infinitiv

butte

verb · presens

butter

verb · infinitiv, passiv

buttes

verb · presens, passiv

buttes

verb · preteritum

butta / buttet

verb · perfektum partisipp

butta / buttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

butta / buttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

butta / buttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

butta / buttete / buttede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

butta / buttete / buttede

verb · adjektiv, presens partisipp

buttende

verb · imperativ

butt

Oppdatert 2026-10-10.