Byhøvding er en tittel som ble brukt i middelalderen i Norge, og som refererte til en høvding eller en leder som hadde ansvar for en by eller en region.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var byhøvding i mange år.
Substantiv
Grunnform: byhøvding
Han var byhøvding i mange år.
Byhøvdingen var en respektert mann.
Byhøvdinger fra hele landet møttes i Oslo.
Byhøvdingene var enige om å støtte prosjektet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «byhøvding». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















