dønn
Denne ordformen har flere mulige opphav: dønn og dønne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dønn
substantiv
En sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd.
- Et dønn fra havet fikk vinduene til å vibrere.
adverb
Brukt forsterkende for å uttrykke at noe er helt eller fullstendig slik det beskrives.
- Det var dønn umulig å åpne den fastlåste døra.
Bøyning av dønn
- entall, ubestemt
- dønn
- entall, bestemt
- dønnet
- flertall, ubestemt
- dønn
- flertall, bestemt
- dønna / dønnene
- Ordform
- dønn
dønn er en bøyningsform av dønne.
Betydninger av dønne
verb · imperativ
Lage en kraftig, rungende lyd; bråke eller drønne høyt.
- Tordenen dønnet over dalen hele kvelden.
Bøyning av dønne
- verb · infinitiv
- dønne
- verb · presens
- dønner
- verb · infinitiv, passiv
- dønnes
- verb · presens, passiv
- dønnes
- verb · preteritum
- dønna / dønnet / dønte
- verb · perfektum partisipp
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dønna / dønnete / dønnede / dønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dønna / dønnete / dønnede / dønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dønnende
- verb · imperativ
- dønn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.