dønne
Betydning og eksempler
verb
Lage en kraftig, rungende lyd; bråke eller drønne høyt.
- Tordenen dønnet over dalen hele kvelden.
Bøyning av dønne
- verb · infinitiv
- dønne
- verb · presens
- dønner
- verb · infinitiv, passiv
- dønnes
- verb · presens, passiv
- dønnes
- verb · preteritum
- dønna / dønnet / dønte
- verb · perfektum partisipp
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dønna / dønnet / dønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dønna / dønnete / dønnede / dønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dønna / dønnete / dønnede / dønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dønnende
- verb · imperativ
- dønn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dønne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.