deklinere
Betydning og eksempler
verb
Bøye substantiv, adjektiv, determinativ eller pronomen etter kjønn, tall, bestemthet og kasus.
- I grammatikktimen deklinerte eleven substantivet i entall og flertall, i bestemt og ubestemt form og i ulike kasus.
Bøyning av deklinere
- verb · infinitiv
- deklinere
- verb · presens
- deklinerer
- verb · infinitiv, passiv
- deklineres
- verb · presens, passiv
- deklineres
- verb · preteritum
- deklinerte
- verb · perfektum partisipp
- deklinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- deklinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- deklinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- deklinerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- deklinerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- deklinerende
- verb · imperativ
- dekliner
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «deklinere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.