
Verb i grunnform.
Jeg må deklinere substantivet for å få riktig kasus.
Jeg må deklinere substantivet.
Dokumentasjonen vil deklinere hvis den ikke er korrekt.
Verb
Grunnform: deklinere
Jeg må deklinere substantivet for å få riktig kasus.
Hun deklinerer verbet slik at det passer i setningen.
Han deklinerte adjektivet feil, så setningen ble ugrammatisk.
Jeg har deklinert alle substantivene i teksten nå.
Jeg må deklinere substantivet.
Jeg deklinerte substantivet i går.
Jeg har deklinert substantivet.
Jeg deklinerer substantivet nå.
Dekliner er former av substantiv.
Deklinere er former av substantiv og adjektiv.
Deklinerne er viktige i norsk grammatikk.
Deklinerne er nødvendige for å forstå språket.
Dokumentasjonen vil deklinere hvis den ikke er korrekt.
Forespørselen deklinerer hvis den ikke møter kravene.
Forespørselen ble deklinert fordi den ikke var komplett.
Dokumentasjonen har deklinert flere ganger på grunn av feil.

















