nekte
Betydning og eksempler
verb
Avslå eller avvise noe, eller si nei til å gjøre noe.
- Hun nektet å bli med på turen.
verb
Benekte eller bestride at noe er sant eller riktig.
- Den anklagede nektet seg skyldig under avhøret.
verb
I grammatikk: uttrykke at noe ikke er tilfelle eller å nekte noe, særlig om en setning.
- «Jeg kommer ikke» er en nektende setning.
Bøyning av nekte
- verb · infinitiv
- nekte
- verb · presens
- nekter
- verb · infinitiv, passiv
- nektes
- verb · presens, passiv
- nektes
- verb · preteritum
- nekta / nektet
- verb · perfektum partisipp
- nekta / nektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- nekta / nektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- nekta / nektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- nekta / nektete / nektede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- nekta / nektete / nektede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- nektende
- verb · imperativ
- nekt
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nekte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.