dill
Denne ordformen har flere mulige opphav: dill og dille. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dill
substantiv
En ettårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blader og gule blomster.
- Hun sådde dill i urtebedet og ventet på de gule blomstene.
substantiv
Blader og blomster av dill brukt som krydder.
- Hun serverte sild med dill til middag.
substantiv
Tull og tøys, eller unødvendig staffasje.
- Hun ville ha en enkel kjole uten dill og stas.
Bøyning av dill
- entall, ubestemt
- dill
- entall, bestemt
- dillen / dillet
- flertall, ubestemt
- diller / dill
- flertall, bestemt
- dillene / dilla
dill er en bøyningsform av dille.
Betydninger av dille
verb · imperativ
Å sysle med meningsløse ting eller rote omkring uten et bestemt mål.
- Han dillet rundt i butikken uten å vite hva han skulle kjøpe.
Bøyning av dille
- verb · infinitiv
- dille
- verb · presens
- diller
- verb · infinitiv, passiv
- dilles
- verb · presens, passiv
- dilles
- verb · preteritum
- dilla / dillet
- verb · perfektum partisipp
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dilla / dillete / dillede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dilla / dillete / dillede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dillende
- verb · imperativ
- dill
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dill». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.