dille
Betydning og eksempler
verb
Å sysle med meningsløse ting eller rote omkring uten et bestemt mål.
- Han dillet rundt i butikken uten å vite hva han skulle kjøpe.
substantiv
En aktivitet eller et fenomen som mange blir svært opptatt av i en periode.
- Strikking ble en dille på arbeidsplassen.
substantiv
Det å være svært opptatt av én aktivitet eller ett fenomen; mani.
- Hun har helt dilla på å løse kryssord.
Bøyning av dille
- verb · infinitiv
- dille
- verb · presens
- diller
- verb · infinitiv, passiv
- dilles
- verb · presens, passiv
- dilles
- verb · preteritum
- dilla / dillet
- verb · perfektum partisipp
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dilla / dillet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dilla / dillete / dillede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dilla / dillete / dillede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dillende
- verb · imperativ
- dill
- entall, ubestemt
- dille
- entall, bestemt
- dillen / dilla
- flertall, ubestemt
- diller
- flertall, bestemt
- dillene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dille». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.