Ordliste > d > disintegrere
disintegrere
Verb i grunnform.
Det er vanskelig å disintegrere denne substansen.
Prosessen med å disintegrere noe.
Å disintegrere noe betyr å bryte det ned i mindre deler.
Verb
Grunnform: disintegrere
- disintegrerer (presens)
- disintegreres (presens)
- disintegrerte (preteritum)
- har disintegrert (perfektum)
- disintegrere (infinitiv)
- Å disintegrere noe betyr å bryte det ned i mindre deler eller å bli delt opp eller oppløst.
Det er vanskelig å disintegrere denne substansen.
Substansen disintegreres når den kommer i kontakt med luft.
Substansen disintegrerte når den kom i kontakt med luft.
Substansen har disintegrert etter å ha vært utsatt for luft i flere timer.
Prosessen med å disintegrere noe.
Materialet disintegrerer raskt.
Materialet disintegrerte under eksperimentet.
Materialet har disintegrert fullstendig.
Å disintegrere noe betyr å bryte det ned i mindre deler.
Forskerne disintegrerte molekyler for å studere deres egenskaper.
Molekylene har disintegrert etter å ha blitt utsatt for høye temperaturer.
Den nye teknologien disintegrerer avfall på en effektiv måte.
