Ordliste > d > dissentert
dissenterte
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De var flere dissenterte som ikke kunne enes med kirken.
Substantiv
Grunnform: dissentert
- dissentert (ubestemt entall)
- dissenterten (bestemt entall)
- dissenterte (ubestemt flertall)
- dissentertene (bestemt flertall)
- En dissentert er en person som er uenig, spesielt i en religiøs eller politisk sammenheng. Dette kan være noen som har en annen oppfatning enn resten av gruppen eller noen som ikke kan enes med kirken eller regjeringen.
Han var en dissentert som ikke kunne enes med kirken.
Dissenterten hadde en annen oppfatning enn resten av gruppen.
De var flere dissenterte som ikke kunne enes med kirken.
Dissentertene hadde en annen oppfatning enn resten av gruppen.
