En person som har ansvaret for å dømme i en rett. Dommeren skal være upartisk og dømme etter loven.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Dommerne avgjorde rettssaken.
Dommerne tok en avgjørelse.
Dommernes avgjørelse var rettferdig.
Dommerne i retten var enige om dommen.
Dommerne i retten var enige.
Substantiv
Grunnform: dommer
Dommerne avgjorde rettssaken.
Dommeren avgjorde rettssaken.
Dommere har myndighet til å avgjøre rettssaker.
En dommer har myndighet til å avgjøre rettssaker.
Dommerne tok en avgjørelse.
Dommeren ledet rettssaken.
Det er mange dommere i landet.
En dommer skal være upartisk.
Dommernes avgjørelse var rettferdig.
Dommeren tok en viktig beslutning.
Det er mange dyktige dommere i landet.
En dommer må være upartisk.
Dommerne i retten var enige om dommen.
Dommeren i retten var enig med aktoratet.
Det er mange dommere i landet som har myndighet til å dømme i rettssaker.
En dommer har myndighet til å dømme i en rettssak.
Dommerne i retten var enige.
Dommeren i retten var enig.
Det er mange dommere i Norge.
Han er en dommer i Oslo.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dommernes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















