Modig eller vågal, ofte i en situasjon hvor det krever mot eller initiativ. En person som er dristende er villig til å ta risiko og utfordre seg selv og andre.

Adjektiv i sammenligningsform.
Hun var enda dristendere enn broren sin.
Adjektiv
Grunnform: dristende
Han var en dristende person som aldri var redd for å si sin mening.
Hun var enda dristendere enn broren sin.
Han var den dristendeste personen i hele byen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dristendere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















