dur

Denne ordformen har flere mulige opphav: dur og dure. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dur

substantiv
En jevn, vedvarende lyd, ofte en lav summing eller brumming.
- En svak dur fra kjøleskapet fylte det stille rommet.
substantiv
En toneart eller skala med stor ters mellom grunntonen og tredje trinn; i overført betydning også en glad og optimistisk stemning.
- Melodien går i dur, og den lyse klangen løfter stemningen.
substantiv
En ensformig måte eller et ensformig preg.
- Samtalen gikk i samme dur hele kvelden, uten at noen tok opp noe nytt.

dur er en bøyningsform av dure.

verb · imperativ
Lage en kraftig, skarpt brummende lyd.
- Motoren durte jevnt utenfor vinduet.
verb · imperativ
Fortsette fram eller handle på uten å ta hensyn eller tenke seg om.
- Han durte videre uten å høre på advarslene.

verb · infinitiv: dure
verb · presens: durer
verb · infinitiv, passiv: dures
verb · presens, passiv: dures
verb · preteritum: dura / duret / durte
verb · perfektum partisipp: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: dura / durete / durede / durte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: dura / durete / durede / durte
verb · adjektiv, presens partisipp: durende
verb · imperativ: dur

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dur». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.