dura

dura er en bøyningsform av dure.

Betydning og eksempler

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Lage en kraftig, skarpt brummende lyd.
- Motoren durte jevnt utenfor vinduet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Fortsette fram eller handle på uten å ta hensyn eller tenke seg om.
- Han durte videre uten å høre på advarslene.

verb · infinitiv: dure
verb · presens: durer
verb · infinitiv, passiv: dures
verb · presens, passiv: dures
verb · preteritum: dura / duret / durte
verb · perfektum partisipp: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: dura / duret / durt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: dura / durete / durede / durte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: dura / durete / durede / durte
verb · adjektiv, presens partisipp: durende
verb · imperativ: dur

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dura». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.