dus
Betydning og eksempler
adjektiv
Dempet og mild i styrke eller uttrykk, for eksempel om lys eller farger.
- Det duse lyset gjorde rommet behagelig å være i.
adjektiv
Om personer: vant til å bruke den uformelle tiltaleformen «du» til hverandre, i motsetning til den formelle tiltaleformen «De».
- Etter noen møter var kollegene dus og sa «du» til hverandre.
adjektiv
Vant til eller fortrolig med noe eller noen.
- Etter mye øving ble hun dus med ballen.
Bøyning av dus
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dus
- positiv, flertall
- duse / dus
- positiv, bestemt, entall
- duse / dus
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dust / dus
- Ordform
- dusere
- ubestemt
- dusest
- bestemt
- duseste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dus». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.