dust
Denne ordformen har flere mulige opphav: dust og dus og duste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dust
substantiv
Støv eller svært små partikler av et stoff.
- Den gamle boka smuldret opp og ble til dust.
substantiv
En tufs eller tosk; en person som oppfører seg dumt eller tåpelig.
- Han oppførte seg som en dust da han avbrøt alle.
substantiv
En svært liten del eller smule av noe.
- Det var ikke dust igjen i koppen.
Bøyning av dust
- entall, ubestemt
- dust
- entall, bestemt
- dusten / dusta / dustet
- flertall, ubestemt
- duster / dust
- flertall, bestemt
- dustene / dusta
dust er en bøyningsform av dus.
Betydninger av dus
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Dempet og mild i styrke eller uttrykk, for eksempel om lys eller farger.
- Det duse lyset gjorde rommet behagelig å være i.
Bøyning av dus
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dus
- positiv, flertall
- duse
- positiv, bestemt, entall
- duse
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dust
- Ordform
- dusere
- ubestemt
- dusest
- bestemt
- duseste
dust er en bøyningsform av duste.
Betydninger av duste
verb · imperativ
Støve ved å ryke eller fyke av støv.
- Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
verb · imperativ
Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.
- Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
verb · imperativ
Tørke støv av noe.
- Hun dustet av bordet før gjestene kom.
verb · imperativ
Boltre seg eller leke.
- Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
verb · imperativ
Duge eller være til nytte.
- Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.
Bøyning av duste
- verb · infinitiv
- duste
- verb · presens
- duster
- verb · infinitiv, passiv
- dustes
- verb · presens, passiv
- dustes
- verb · preteritum
- dusta / dustet
- verb · perfektum partisipp
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dustende
- verb · imperativ
- dust
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dust». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.