ordlista.no

dust

Denne ordformen har flere mulige opphav: dust og dus og duste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dust

  1. substantiv

    Støv eller svært små partikler av et stoff.

    • Den gamle boka smuldret opp og ble til dust.
  2. substantiv

    En tufs eller tosk; en person som oppfører seg dumt eller tåpelig.

    • Han oppførte seg som en dust da han avbrøt alle.
  3. substantiv

    En svært liten del eller smule av noe.

    • Det var ikke dust igjen i koppen.

Bøyning av dust

entall, ubestemt
dust
entall, bestemt
dusten / dusta / dustet
flertall, ubestemt
duster / dust
flertall, bestemt
dustene / dusta

dust er en bøyningsform av dus.

Betydninger av dus

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Dempet og mild i styrke eller uttrykk, for eksempel om lys eller farger.

    • Det duse lyset gjorde rommet behagelig å være i.

Bøyning av dus

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dus
positiv, flertall
duse
positiv, bestemt, entall
duse
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
dust
Ordform
dusere
ubestemt
dusest
bestemt
duseste

dust er en bøyningsform av duste.

Betydninger av duste

  1. verb · imperativ

    Støve ved å ryke eller fyke av støv.

    • Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
  2. verb · imperativ

    Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.

    • Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
  3. verb · imperativ

    Tørke støv av noe.

    • Hun dustet av bordet før gjestene kom.
  4. verb · imperativ

    Boltre seg eller leke.

    • Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
  5. verb · imperativ

    Duge eller være til nytte.

    • Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.

Bøyning av duste

verb · infinitiv
duste
verb · presens
duster
verb · infinitiv, passiv
dustes
verb · presens, passiv
dustes
verb · preteritum
dusta / dustet
verb · perfektum partisipp
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dusta / dustet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
dusta / dustete / dustede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
dusta / dustete / dustede
verb · adjektiv, presens partisipp
dustende
verb · imperativ
dust

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dust». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.