dusj

Denne ordformen har flere mulige opphav: dusj og dusje. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dusj

1. substantiv

   Fin sprut, særlig av vann, eller små ting som faller eller kastes ned over noen. Betydningen brukes særlig som etterledd i sammensetninger.

   • Hun fikk en kalddusj da bøtta med vann tømte seg over henne.

2. substantiv

   Apparat som fordeler vann i en sprut, vanligvis over kroppen.

   • Hun skrudde på dusjen og lot vannet renne over seg.

3. substantiv

   Rom utstyrt med dusj.

   • Etter treningen gikk laget inn i dusjen for å skifte.

Bøyning av dusj

entall, ubestemt

dusj

entall, bestemt

dusjen

flertall, ubestemt

dusjer

flertall, bestemt

dusjene

dusj er en bøyningsform av dusje.

Betydninger av dusje

1. verb · imperativ

   Gi noe en fin sprut, særlig av vann.

   • Hun dusjet plantene med vann.

2. verb · imperativ

   Falle eller sprute i fine stråler.

   • Små bekker dusjet over oss fra fjellsiden.

3. verb · imperativ

   Ta en dusj.

   • Etter treningen dusjet hun før hun skiftet klær.

Bøyning av dusje

verb · infinitiv

dusje

verb · presens

dusjer

verb · infinitiv, passiv

dusjes

verb · presens, passiv

dusjes

verb · preteritum

dusja / dusjet

verb · perfektum partisipp

dusja / dusjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dusja / dusjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dusja / dusjet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dusja / dusjete / dusjede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dusja / dusjete / dusjede

verb · adjektiv, presens partisipp

dusjende

verb · imperativ

dusj

Oppdatert 2026-10-10.