dusje
Betydning og eksempler
verb
Gi noe en fin sprut, særlig av vann.
- Hun dusjet plantene med vann.
verb
Falle eller sprute i fine stråler.
- Små bekker dusjet over oss fra fjellsiden.
verb
Ta en dusj.
- Etter treningen dusjet hun før hun skiftet klær.
Bøyning av dusje
- verb · infinitiv
- dusje
- verb · presens
- dusjer
- verb · infinitiv, passiv
- dusjes
- verb · presens, passiv
- dusjes
- verb · preteritum
- dusja / dusjet
- verb · perfektum partisipp
- dusja / dusjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dusja / dusjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dusja / dusjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dusja / dusjete / dusjede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dusja / dusjete / dusjede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dusjende
- verb · imperativ
- dusj
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dusje». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.